Hvilken verdi har krigshistorie for offiseren?

Som indlæg i debatten om krigshistoriens betydning bringes i det følgende et uddrag af højskolelektor Karl Rommetveits artikel i Norsk Militært Tidsskrift nr. 5 1989. 

 
Hvorfor bør man studere militærhistorie? Dette spørsmål har været berørt flere ganger tidligere i denne artikkelen. Men det må nevnes at arbeidet med krigshistorien også kan bidra med øvelse i analytisk (og forhåpentlig kreativ) problemløsning, noe som tør være av grunnleggende betydning i lederskapsuddannelsen. I krigshistorie blir man netopp oppmuntret til å tenke, analysere og trekke konklusjoner i infløkte saker. I tillegg er det en mengde forskjellige grunner til at yrkessoldater burde studere militærhistorie - noen berørt tidligere. Keith Simpson - tidligere foreleser i militærhistorie og intemasjonal politikk ved Royal Military Academy, Sandhurst, har laget følgende oversikt (fritt gjengitt og med egne tilføyelser):  
  1. Intellektuell nysgjerrighed - Det skader offiseren absolutt ikke å vurdere nye ideer og tolkninger istedenfor bare å «gulpe opp igjen» kjent informasjon.  
  2. Profesjonalisme - Militærhistorie kan bli betraktet som en del av soldatens «teoretiske ryggsekk». Han bør derfor være klar over det som general Sir John Hackett har kalt, «the profession of arms». 
  3. Inspirasjon - Den militærhistoriske litteratur er stimulerende for fantasien, og de fleste soldater bliver revet med av levende beskrivelser av soldatskjebner. Sidney Jary’s 18 Platoon om en troppesjefs opplevelser i Nordvest Europa 1944-45 kan i deime sammenheng anbefales. 
  4. Esprit de Corps - Offiserer bxirde forstå historien til og utviklingen av sin avdeling. På sit beste kan «regimenthistorie» være som kaptein James Dunn’s samling, The War the Infantry Knew (1987), en krønike om 2.bataljon, The Royal Welsh Fusiliers underDen første Verdenskrig. 
  5. Lederskap og kommandoføring - Tradisjonelt har offiserer studert militærhistorie på jakt etter de magiske bestanddeler ved et vellykket lederskap. Selv om Dr. Norman Dixon’s bok On the Psychology of Military Incompetence (1976) inneholder en del faktiske feil og tvilsomme tolkninger, kan den, kritisk brukt, være nyttig for krigsskolekadetter. John Keegans, Mask of Command (1987) og Martin van Crefeld’s Command in War (1985) er glimrende.
  6. Strategiske, operasjonelle og taktiske lærdommer -I tillegg til virkelig krig og trening under fredsforhold, har offiserer hatt bruk for militærhistorie for å «godkjeraie» doktriner og for å etablere presedens for fremtiden. Men her må man trå försiktig da fallgrubene er mange. På sitt beste kan krigshistorie brukt til «operational research« være som i Richard Simpkin’s Race to the Swift (1985) og Deep Battle (1987). (Den sistnevnte utgitt sammen med Sovjet-eksperten John Erickson). Det må også gjøres opmærksom på S. L.A. Marshalls (SLAM’S) samlede for- fatterskap over en 30-35 års periode.
  7. Erstatning for krigserfaring - Dette har vært berørt tidligere. Her skal bare undertrekes at ingen trening eller studier i siste instans kan gi svar på hvordan krig virkelig er. Men studiet av andres krigsopplevelser kan hjelpe til å forstå hva Clausewitz kalte «friksjon», kan gi en «impresjo- nistisk veiledning». Guy Sajers, The Forgotten Soldier, John Keegans The Face of Battle (976) (også på norsk med tittelen; Krigens ansikt) og Richard Hohnes’ Firing Lim (1985) kan absolutt anbefales. 
  8. Teknologiens potensiale og begrensninger - Skjønt ny teknoligi i spesielle tilfeller kan gi soldatene nye og revolusjonerende muligheter, så er historien om dets utvikling, introduksjon og militære anvendelse blandet. I en alder hvor teknlogien tilsynelatende gir svar på mange av slagmarkens problem - «command and control», samband, ildkraft, logi- stikk - gir selv et raskt blikk på militærhistorien klar beskj ed om teknologiens begrensninger, specielt anvendt på stridens stressende miljø. 
  9. Forståelse for andre våpen og forsvarsgrener - Det ser ut som om bare erfaring fra krig kan vise hvor avgjørende «inter-service cooperation» kan være, men selv i krig har «inter-service» rivaliseringer blomstret trass i trusselen fra fienden. 
  10. Forståelse for og innsikt i utenlandske væpnede styrker - En yrkesoffiser bør forstå «vennligsinnede» og «fiendtlige» armeers historie og organi- sasjon, ikke bare nåværende organisasjon og våpensystemer. John Erickson’s vitenskapelige arbeider de siste tredve år er et godt eksempel. Eksempelvis kan nevnes hans omfattende The Road to Stalingrad (1975) og The Road to Berlin (1983) om Sovjets krig mot Tyskland 1941-45.
  11. Begrensninger i militært makt - Idag påvirkes offiserens liv direkte av politikk, økonomi og teknoligi enten han Ijenestegjør i Nord-Norge eller i Libanon. Militær historie kan etablere sammenlignbare sammenhenger og manglende kontinuitet omkring begrensninger i militær makt i andre historiske perioder.

Avslutningsvis vil jeg anføre at målet med all læring, også historisk er, causas renmi cognoscere, å forstå tingenes årsaker. Historien gir oss en guide om hvorfor ting er som de er. Den forteller oss også om måten for- skjeUige faktorer er relatert til hverandre på og gir oss dermed et kart, uansett hvor utilfredstillende og vanskelig det er å lese, over hva som kan skje med én faktor dersom vi endrer resten. Selv om f eks Auftragstaktik og Weisung var typiske elementer ved Wehrmacht, betyr det at en kan lære av Wehrmachts sterke sider uten å måtte kopiere de svake eller uønskede sider. Brukt på den riktige måten kan krigshistorien direkte forbedre offiserens yrkeskompetanse. Implisitt i dette utsagn og mye av det foregående er et grunnleggende postulat om at mennesket som sådant ikke har forandret seg grunnleggende i de siste hundreårene. Dermed kan menneskets adferd eller opptreden i Caesars Galliske kriger, eller i Hastings,, Agincourt, Jena, Waterloo, Gettysburg, Cambrai, Narvik, Alamein, Stalingrad, og Kursk ha stor relevans for dagen og morgendagen. Menneskets reaksjon på stress og fare, på isolation, på dyktig lederskap, på seier og nederlag forblir rimehg konstant.
Tilslutt, selv om det er sant at enhver historisk hending er enestående, udelukker ikke dette faktum at en verken kan lære av historien eller iverksette endringer basert på den.
Dessuten, uansett teknologi brukt av de innvolverte styrker, har den innflytelsen på utfallet av de militære operasjoner som infiltrasjon, omfatning, gjennombrudd, motstøt, blokade og slike faktorer som overraskelse, bombardement, kommimikasjonssvikt, ineffektiv logistikk, offensiv utmattelse en tidløshet ved seg som gjør et historiske studium berikende og verdifullt

 

PDF med originaludgaven af Militært Tidsskrift hvor denne artikel er fra: PDF iconmilitaert_tidskrift_118_aargang_nov-dec.pdf

Litteraturliste

Del: