I anledning av kaptein Rockstrohs omtale av det norske generalstabsverk i Tidsskriftets 3. hefte iår ber jeg som den der i første rekke har ansvaret for det som der er anført, at følgende bemerkninger ikke må bli tatt mig ilde op. Jeg skal ikke komme inn på de reelle spørsmål i kaptein Rockstrohs anmeldelse. Kaptejnen har ikke av det fremlagte nye materiale latt sig overbevise om berettigelsen av å endre de opfatninger som bl. a. daværende oberstløitnant Tuxen fremkom med for en menneskealder siden. Det er all right. Likeså all right biir det forhåpentligvis ansett å være at jeg ikke ved kapteinens anmeldelse lar mig bringe bort fra de opfatninger jeg efterhvert er kommet til under et årelangt studium og tilbake til de opfatninger jeg under dette studium har forlatt. Det er i anledning av kaptein Rockstrohs slutmingsbemerkning „af mere formel Natur“ jeg gerne vil få fremkomme med følgende. Det er uttrykket i bokens forord „arkivalia, som hittil i det vesentlige har vært unyttet“ som har foranlediget kapteinens bemerkning, idet han heri synes å se en anklage mot general Tuxen — hvilket selvfølgelig ikke har vært meningen. I forordet er først nevnt noen kapitler som først og fremst bygger på det danske generalstabsverk d. v. s. general Tuxens arbeide. Dernest står: „Resten av det foreliggende bind er utarbeidet hovedsakelig på grunnlag av omfattende gjennemgåing i norske, svenske og danske arkiver av arkivalia som hittil i det vesentlige har vært unyttet.“
Det norske generalstabsverk bygger helt naturlig og selvfølgelig i første rekke på arkivalia i norske arkiver. Disse forteller bedre enn noen andre hvad der blev gjort, de er positive. Disse arkivalia kan jeg i helt overveiende grad trygt betegne som tidligere unyttet — for krigshistorisk forskning iallfall. De svenske arkivalia som jeg har gå tt gjennem har hittil vært litet nyttet. Det innrømmes også fra svensk hold. Hvad de danske arkivalia angår er de for et norsk krigshistorisk verk et meget verdifullt supplement til de norske arkivalia. De gir bedre enn disse de store trekk, de samler og gir oversikt. Men detaljene mangler ofte, de som gir det intime billede. Men hensikten med skriveisene til regjeringen m. v. i Danmark var ofte å opnå bedringer i forholdene, de omhandler derfor meget ofte klager og skildrer mangler — ofte i overdreven form. Andre innberetninger kan ha annen tendens — også da biir de nedsettende. Alt i alt biir de danske arkivalia noe ensidige og ofte negative. Er da forskeren ikke helt igjennem fortrolig med forholdene i Norge, særlig utover landet og helst for noen årtier siden, er det ikke å vente at alt det han skriver vedrørende det operas jonsteater som for ham selvsagt er det sekundære skal bli stående som det eneste korrekte, når det biir satt inn omfattende spesialstudier.
Det er vel nærmest unødvendig å fremholde at en nordisk krigshistoriker setter general Tuxen og hans arbeide overmåde høit —• kfr. at det norske generalstabsverk for mange kapitlers vedkommende hovedsakelig bygger på hans arbeide og fortsatt kommer til å gjøre det. Jeg personlig setter ham så høit at jeg ikke er i tvil om at han delvis vilde ha skrevet anderledes enn han har gjort om forholdene i Norge 1709—10, hvis han hadde hatt anledning og tid til og hatt bruk for å gj enn emgå de samme arkivalia som jeg.
General Tuxens arbeide var i første rekke beregnet på dansk publikum og skulde tilfredsstille et dansk behov. Det er da helt selvfølgelig at han for årene før 1716 bygget på de arkivalia som finnes i Danmark også for de norske forholds vedkommende. Hadde han ikke det gjort, vilde han aldrig ha fått utført det kvalitativt og kvantitativt imponerende arbeide han overkom. Operas jonene og forholdene i Norge måtte for ham fortone sig som værende av sekundær interesse — også for det publikum han skrev for. For mig som har hatt anledning til å sammenholde det han skrev og de danske og svenske arkivalia han har brukt, har det vært iøinefallende at jeg, helt naturlig, har hatt bruk for meget mer i de enkelte arkivalia — ut fra norsk behov — enn han, ut fra dansk. Helt på samme måte som jeg er forberedt på at en svensk forsker i sin tid vil utnytte de svenske arkivalia jeg har brukt, sterkere enn jeg. Og helt på samme måte som jeg vilde ha utnyttet de danske arkivalia vedrørende danske forhold langt svakere enn general Tuxen har gjort, hvis jeg ikke helt hadde sluppet å gå til disse arkivailia som følge av generalens arbeide.
Selv fra danske arkivalia som tidligere har vært brukt, er det således i det norske generalstabsverk trukket frem detaljer som er av intresse for dette verk. Var de tatt med i det danske er jeg enig med kaptein Rockstroh i at det vilde ha væi-t å utnytte „disse Arkivalier udover rimelige Grænser“. Under henvisning til foranstående synes det norske generalstabsverks uttrykk „arkivalia som hittil i det vesentlige har vært unyttet“ å være naturlig å bruke efter de faktiske forhold. Jeg beklager meget at uttrykket er blitt opfattet som annet enn en konstatering av et faktum uten brodd i noensomhelst retning.
Johannes Schiøtz.
Til Oberstløjtn. Schiøtz’ „Bemærkninger“: „Militært Tidsskrift“s Redaktion har elskværdigst tilsendt mig foranstaaende „Bemærkninger“ af Hr. Oberstløjtnant Schiøtz. Udover at anerkende denne Redegørelses saglige, tiltalende Form ønsker jeg ikke at knytte nogen Udtalelse dertil.
Rockstroh.
